Malermesteren på Verftet som husket fødebygden sin

Blant de innflytterne som i annen halvpart av forrige århundre gjorde en innsats i Horten som det står respekt av, var malermester ved Marinens Hovedverft Haldor Hjerleid. Han var født den 13. april 1821 på plassen Hjelleidet under gården Hjelle syd for Dombås i Gudbrandsdalen.

Foreld­rene, Ivar og Anne Hjelleidet, var husmannsfolk, og plassen lå like ved Lågen. Når ferdefolket om vinteren kjørte nordover eller sydover etter isen, dro de over denne husmannsplassen, da var det folksomt og livlig der både natt og dag. Av disse «fælmennene>>, som de kaltes i Gudbrandsdalen, hørte vel den unge Halvor alle slags fælmanns-rispo>> om liv og hendelser ute i verden. Kanskje har dette medvirket til at han, bare femten år gammel, dro ut i verden. Men selvsagt var det også fordi han måtte tjene til livets opphold.

Han gikk på sine ben til Christiania, det var godt over tredve mil, og alt han eide da han kom fram var fire skilling og de klærne han sto og gikk i. Han ble læregutt hos en av hovedstadens ansette malermestere, den dansk fødte P. F. Wergmann, med kost og losji og ingen lønn til å begynne med. I denne tiden brukte han på formiddagen om søndagen å gå ned til fest­ningen, vaske skjorten sin i sjøen og henge den til tørk for han tok den på seg igjen. Som ung lærling var han med og dekorerte den store spisesalen på Slottet, som da var under oppførelse og innredning. Han var sammen med en jevnaldrende, Ole Peter Balling, og de skulle begge mange år senere sette merke etter seg i Horten.

De to kameratene kom seg inn på tegneskolen, der Johannes Flintoe dengang var direktør. Balling dro ut, mens Hjerleid ble hjemme. Han var malersvenn da han i 1847 giftet seg med Ballings søster da han ble engasjert av Hortens Værft som malermester. Her var alt som hørte til skips- og verftsmaling overdratt ham. Han ble snart kjent som en dyktig fagmann og en pålitelig kar, som man kunne stole pa. Han deltok ikke noe særlig i ladestedets politiske skjærmysler, men i syttiårene er han med i overligningskommisjonen og i tilsynskommisjonen for fengslet.

I mellomtiden hadde svogeren Ole Peter Balling utviklet seg til en kjent portrettmaler. Hjerleid hentet ham hjem fra Statene med det lokkende til­budet at Balling skulle få male et stort portrettgalleri, som Hjerleid ville skjenke Horten og Marineverftet. Fire konger og ca. tredve admiraler og andre høyere marineoffiserer skulle foreviges. Samtidig som Balling da skulle vikariere som malermester ved Verftet.

Det ble sagt om Hjerleid at han var en meget streng, rettskaffen mester. Han stilte store fordringer til seg selv, men forlangte også meget av dem han hadde under seg. Han var en ordensmann, alt måtte være på plass, og alt skulle være ferdig til rett tid. Personlig var han meget beskjeden, og han ville aldri ha noen takk fra de mange som han gjennom årene på for­skjellig vis rakte en hjelpende hand. Ekteparet bodde i Skippergaten, i det huset som senere har vært legebolig. De hadde ingen barn.

Hjerleids navn er knyttet til skolen, og det har seg slik:

Han var ofte på besøk i hjembygden i Gudbrandsdalen, og det finnes bevart malerier av ham der oppe fra traktene omkring Dombaas. Han fun­derte mye over at det hadde gått tilbake med den gamle nevenyttigheten. På sine reiser, blant annet i Sverige, hadde han stiftet bekjentskap med hemsløjdskolene, og så modnet litt etter litt den tanken hos ham at en lignende sløydskole burde hans fødebygd ha. Det var noe nytt her i Norge.

Haldor Hjerleid var slik økonomisk stilt at han kunne realisere sin store tanke om en arbeidsskole for Dovre. Han drøftet tanken under besøk i hjembygden, og det endte med at Haldor Hjerleid og hans hustru Randine gav 40 000 kroner (mange penger dengang) til et legat, hvis renter, 2000 kroner, årlig skulle anvendes til opprettelse og drift av handgjerningsskoler for bygden, med to avdelinger, en i hver krets. Onsdag den 8. desember 1886 begynte skolen i begge kretser. Allerede fra starten hadde skolen god søkning. Hjerleid hadde selv kjøpt inn modeller, fastsatt hvilke ting elevene skulle lage og også utarbeidet instruks for lærerne. Hjerleidske Husflids­skule, Dovre, er blitt et begrep og har gjennom snart nitti år hatt sin store betydning.

Her i Horten skjenket Hjerleid midler til Arbeidsskolen for gutter i en utstrekning som sikret skolen dens eksistens gjennom mange år.

Den 2. mars 1888 døde malermesteren i Skippergaten, 67 år gammel. På begravelsesdagen betenkte enken stedets fattige med rikelige porsjoner av levnetsmidler, som sognepresten delte ut. Fru Hjerleid testamenterte 47.000 kroner til et disposisjonsfond til anskaffelse av et festivitetslokale for byen. Hun døde her i 1917. Begge ektefellene ble begravet her i byen.