Da Madrid vurderte kapasiteten ved Marinens Hovedverft

Sommeren 1886 gav Spanias marineminister en redegjørelse om en sak, som avfødte en aldri sa liten meningsutveksling om - kapasiteten ved Marinens Hovedverft i Horten.  Det hendte nemlig at den spanske fregatten «Blanca» fikk brudd på maskinakselen ved Dyngø i den svenske skjærgarden en julidag det året. Den ble av Marinens dampskip «Æger» slept hit til Horten, hvor den lå under reparasjon ved Verftet et par uker.

Dette med et spansk besøk var ikke noen dagligdags foreteelse i vår by, og programmet for så vel gjester som verter ble en smule hektisk. Det ble tilløp til en slags «spanskesyke», og det utløste en mild harselas i en av hovedstadsavisene over alt oppstyret her i vår fredelige andedam.

Hør denne korrespondansen til Kristianiaposten fra Horten:

Vi har havt vor Sommeridyl, den, som lyse Nætter, vakre Skove og Sommerens Friluftsliv opmuntrer til. Det eiendommelige er, at det denne Gang var en spansk Idyl, der gjennemlevedes. De husker nok den vakre Scene i Ibsens (Brand)?

Agnes:

Er jeg en Sommerfugl ung og blank, jeg lystig i Legen mig svinger,

men fanger du mig under Nettets Spind, saa rør ikke ved mine Vinger.

Einar:

Nei, jeg skal løfte dig varlig paa Haand og lukke dig ind i mit Hjerte,

der kan du lege hele dit Liv, det gladeste Liv, du lærte.

Lidt mere realistisk tør det nok hænde, den mægtige Eros har drevet sit koglende Spil, medens den spanske Fregat «Blanca» blev istandsat.

Naar Piger smaa og Bukser blaa i Skoven gaa,

da gjælder det bare at to sig ivare, thi da er der Fare:

Om Maaneder ni er Glæden forbi.

Saa synes jeg erindre, der blev sunget af fromme, naive Mennesker i min Barndom. «Vi faar se hvordan det gaar, sagde Napoleon da han steg iland i Frejus. Deres Korrespondent skal afholde sig fra alle foruroligende Hentydninger eller Spaadomme.

I en korrespondanse noen dager senere heter det:

«Det har naturligvis været en Glæde for os hortensere og ikke mindst for den kvindelige Befolkning, som nu en Tid har maattet savne den sæd­vanlige Gadedekoration of Løitnants- og Kadetuniformer, igjen at faa se Gaderne befolket of Militære i iøinefaldende og smukke Uniformer, og i saa Henseende staar ikke Spanjolerne tilbage for Nordmændene, og særlig udmerker i den Retning de spanske Marinesoldater sig.

Det ser ud som om Spanjolerne kommer ganske godt ud af det med Nordmændene,  ialfald lægger de sin Beundring for det smukke Kjøn gan­ske aabenlyst for Dagen. De har gjennemgaaende gjort Indtryk af at være ganske venlige og godslige Folk og har vist sig imødekommende imod dem som har besøgt Korvetten. Der paastaaes at Diciplinen ombord ikke skal være saa særdeles god. Det gjør iethvert Fald et underligt Indtryk paa os, som er vant til en næsten yderliggaaende Korrekthed, at se Kadetter om­gaaes ganske ugenert med sine høiere Officerer, og paa vore Orlogsskib er vi heller ikke vant til at se Matroserne arbeide røgende i Riggen eller se dem spadsere barbente paa Dækket eller paa Kaien. Men «andre Steder, andre Seder.

Til Opretholdelsen of Diciplinen skal efter Sigende Tampen i Almin­delighed spille en ikke uvæsentlig Rolle ombord i de spanske Skib. Efter Forestilling af vore Officerer skal den dog omtrent ikke være blit brugt under Opholdet her.

Såvidt korrespondenten.

Den første søndagen ble fregatten besøkt av en hel del mennesker, som med stor velvilje ble gitt adgang til å bese seg over alt om bord. I dagene som fulgte gav stasjonssjefen middag for de spanske offiserene etter at de hadde vært på en kjøretur rundt Borrevannet. Admiral Nils Ihlen inviterte de fremmede gjester til sin villa i Borre, og verftssjefen gav et ball for dem. Den andre søndagen var det middag og dans om bord for en rekke av Hortens honoratiores med damer, og om kvelden hadde Sjømilitære Sam­fund innbudt de fremmede offiserer og kadetter til ball.

Oppe i alt dette falt det seg slik at den spanske dronningen hadde fød­selsdag. Stasjonssjefen med adjutant, verftssjefen og direktoren for det mekaniske verkstedet avla visitt ombord for å komplimentere. «Fregatten hadde iført seg sitt festskrud», heter det i omtalen av begivenheten. «Det var flagg på mastetoppene og til sidene nedover rånokkene, mens under gaffelen på mesanmasten de lyse, gule og spanske farver glimtet i solskinnet fra et banner av ganske anseelig størrelse. Etter at de norske offiserer under fanfarer og militær honnør var mottatt om bord, dundret i samme øyeblikk presis på slaget 12 salutten fra Citadellet til ære for Spanias dronning. Straks lød der om bord høye kommandorop, og oppetter fregattens vanter ble det et myldrende liv av besetningen, som i ett nu mannet rær og med hurraer ledsaget det av den kommanderende offiser med kraftig røst gjen­tagne utbrakte Leve for Dronningen. Deretter entret på en ny ordre matrosene ned igjen, og den enkle, men smukke og ganske imponerende høytidelighet var forbi.»

Stasjonssjefen mottok etterpå « et i de høfligste uttrykk avfattet brev fra fregattens sjef, don Louis de Gaminde, hvori denne meddeler, at han på navnedagen har til H. M. Dronningen avsendt et lykkønskningstelegram, hvori han også meddeler om fornevnte komplimentasjon, samt at han som svar herpå har mottatt et telegram fra marineministeren, som melder at han er pålagt, foruten å takke for lykkønskninger fra skipets besetning, tillike a frembære H.M. den spanske dronnings takk til de norske marineautoriteter».

Fregatten ble liggende ytterligere noen dager her i Horten på grunn av forskjellige nødvendige arbeider med inntagning av kull, proviant og krutt samt proving av maskinen etter reparasjonsarbeidene. Lørdag den 31. juli forlot fregatten Indre Havn og ankret opp på Langgrunnen etter endt prø­vetur i fjorden. Natt til tirsdag den 3. august satte «Blanca» kursen for Portsmouth, hvorfra det senere innløp melding om at maskinen fungerte udmerket. Det var akkurat dette som de på visse hold hadde sine tvil om nede i Madrid.

Etter at marineministeren hadde gitt sin redegjørelse i senatet om fre­gattens uhell og opplyst om at fregatten ville vende tilbake til Spania så snart skaden var utbedret, såvidt dette lot seg gjøre på Horten, som han sa, rykket en av Madrids aviser ut. Den uttalte sine tvil om at man i Horten kunne få den <<selv til den allernødvendigste utbedring innskrenkede repara­sjon for å kunne tiltre tilbaketuren over den uværsomme Nordsjøen under tilstrekkelig betryggende betingelser».

Aftenavisen "La Epoca" tok i et tilsvar sin kollega i skole: <<Mot en sådan uttalelse fremholder vi den påstand at bladet neppe er vel underrettet. Horten besitter en orlogshavn på Kristianiafjordens vestkyst i 58 km.s av­stand fra Norges hovedstad, og i samme havn har landet en av sine beste marinestasjoner med alle for større konstruksioner fornødne elementer, der­under også forstått: verksteder for dampmaskiner. I deres arsenal kan der­for <<Blanca’s fullstendige reparasjon finne sted», skrev avisen.

For egen regning tilføyde "Aftenposten", som brakte telegrammet: «Vi er overbevist om at arsenalet ikke vil gjøre vår ærede spanske kollegas, hva vi tror fortjente omdømme, tilskamme. For var maskinindustri er fregatten «Blanca»s reparasjon, som skjer ifølge en fremmed stats oppdrag, ikke alene en æressak, men også fra konkurransens standpunkt betraktet av det slags arbeide som under de nuværende tidsomstendigheter, da de industrielle stater mangedobler sine bestrebelser for å imøtegå produksjonens stigende krav, turde ansees skikket til å avgi anbefalende vidnesbyrd om våre private så vel som offentlige etablissementers arbeidsevne, samtidig som det bidrar til å befeste og fremme våre industrifrembringelsers stilling på fremmede markedsplasser.»

Og «Gjengangeren» kommenterer: «Idet vi gir det æredeblad full­stendig rett i påstanden om at dette sted tvertimot besitter betingelsene for et sådant arbeides forsvarlige utførelse, skulle vi for vårt vedkommende kun tilføye forvissningen om at det her blir lagt all mulig omhu i der pågjeldende arbeide, og at dette vil bli så forsvarlig utført som det overhodet lar seg gjøre ved et såvidt gammelt og kjølsprengt fartøy som fregatten.»

Av en korrespondanse fra <<Blanca» til avisen "El Liberal" i Madrid fremgår det at de spanske orlogsfolk satte pris på oppholdet i Horten. "Selv om uheldet nødet oss til å innstille reisen til København, "Nordens Paris", fikk vi til gjengjeld anledning til å besøke Horten by og arsenal. som lå utenfor var toktrute, og hvis nærmere bekjentskap ikke alene ikke generte oss, men tvertom bød flere motiver til studium, likesom det også fremdeles gav oss gode grunner til å være erkjentlige for all den fortsatte oppmerksomhet og velvilje vi er gjenstand for.

Hortens Arsenal er et godt statsetablissement for reparasjoner og kon­struksjoner. Avpasset etter, ja i flere henseender endog overtreffende om­stendighetenes krav, er de forskjellige verksteder forsynt med alle fornødne apparater og midler, for både hurtig og tilfredsstillende å utføre de oppdrag som betroes dem. I dem alle hersker denne uforstyrrede aktivitet som frem­går av vedholdende arbeide i forening med god, metodisk ordning, egenskaper som begrunner slike etablissementers fortjeneste, samtidig som de gir den duelige arbeider med sine tekniske kunnskaper vidnesbyrd for godt arbeide i kort tid. I dette arsenal arbeider man raskt og godt", het det til slutt i den spanske korrespondansen.

Vi avslutter beretningen om den spanske fregatts opphold i Horten med åfortelle at statsminister Sverdrup og stasjonssjefen, kommandør Herman Smith, ble tildelt Storkorset av den kgl. spanske orden El Merito Naval. Samme orden fikk direktør Alf Nielsen ved Marinens mekaniske verksted samt to kommandørkapteiner og to kapteiner (Kommandørstjernen). To premierløytnanter, to løytnanter og verftsskriveren fikk ordenens Ridderkors, og seks underoffiserer og arbeidsformenn ble dekorert med medaljer av ordenen.

Og den spanske regjering fremførte gjennom Utenriksdepartementet for den norske regjering sin takknemlighet for den vennlige mottagelse samt den hjelp som sjefen og offiserene på "Blanca" nød under deres opphold i Norge, hvilket Forsvarsdepartementet meddelte Karljohansverns Verft til etterretning og videre kunngjøring for vedkommende.