Peter Wessel Tordenskiold - offiseren, strategen og mennesket

Frem til 1714 var ikke Tordenskiolds karrière spesielt lysende eller spektakulær. I forhold til andre offiserer på sin alder hadde det jo først drøyet før han kom inn på Søkadettakademiet. Å bruke et år på å stige i gradene fra kapteinløytnant til kaptein var heller ikke spesielt hurtig. Det var imidlertid positivt for hans videre avansement at han fikk selvstendige kommandoer, da offiserer normalt steg saktere i gradene på de store linjeskipene. Samtidig kunne det ha virket positivt på hans personlige utvikling å måtte forholde seg til sosiale likemenn. Hvordan dette skulle skape problemer for Tordenskiold forstås best sett gjennom samtidens sosiale forhold og æresbegrep.

Tordenskiold selv hadde en ikke-aristokratisk bakgrunn og var ikke opplært til å utvise den etikette og selvbeherskelse som ble krevd i slike sirkler. Han kunne styre sine impulser ovenfor overordnede som admiral Gabel og kongen selv. Samtidig var det innenfor visse grenser akseptabelt å være brutal og autoritær ovenfor menige. Derimot fikk Tordenskiold problemer med å forholde seg til underordnede offiserer. Disse forventet en helt annen respekt i kraft av sin sosiale status og følte seg krenket av Tordenskiolds språkbruk og lederstil. Dette fikk konsekvenser når Tordenskiold som sjef for sjøstridskreftene i Norge skulle lede større enheter enn han selv kunne føre direkte kontroll med.

Om hans lederstil var uakseptabel med moderne øyne, var hans taktiske teft og personlige mot tidløse kvaliteter som også ville stått seg i et moderne stridsmiljø. Når det ofte fremheves at han var impulsiv, må også hans unge alder tas i betraktning. Hvordan Tordenskiold ville utviklet seg med alderen som sjøoffiser og strateg, får vi dessverre aldri vite.