Operasjonene rundt Rügen 1712

Operasjonene rundt Rügen 1712

Danske Orlogskip fra Fredrik IVs tid. Fra venstre, fregatt, galei, linjeskip, stykkpram og i forgrunnen: sjalupp (Maleri: C. Neumann).

I september 1712 skulle Peter Wessel gjøre seg virkelig bemerket i den dansk-norske flåten da han spilte en sentral rolle i avskjæringen av en svensk flåte med forsyninger og forsterkninger til Rügen. Her fikk han møte admiral Gyldenløve, og etter tilbakekomsten til København kom selveste Kong Fredrik IV om bord og Peter Wessel ble forfremmet til Kapteinløytnant.

I 1712 begynte kampen om Sveriges besittelser i Tyskland som landet hadde erobret under 30-årskrigen. Wismar og Stettin (Szczecin) var blokkert og saksiske og russiske styrker lå ved Stralsund som bevoktet det smale sundet mellom øya Rügen og fastlandet. Men for å få has på Stralsund måtte det tungt artilleri til, og bare Danmark kunne stille med slikt blant medlemmene av den anti-svenske koalisjonen. For å få dette fram måtte de sikre den sjøveis forbindelsen gjennom Binnewasser, noe Viseadmiral Christian Sehested oppnådde i begynnelsen av august. Men koalisjonen knaket i sammenføyningene. De brukte lang tid på å krangle om hvor de skulle angripe. Samtidig kom det meldinger om at en stor svensk unnsettelsesstyrke med 24 linjeskip var på veg til Rügen. Gyldenløve hadde bare 16 og trakk seg først tilbake til hjemlige farvann med svenskene hakk i hel. Den svenske flåten under admiral Carl Hans Wachtmeister valgte å følge transportflåten i stedet for å blokkere den danske flåten, og 7. september kunne Gyldenløve sette kursen mot Rügen forsterket med seks linjeskip fra Kattegateskadren slik at de to styrkene var nesten jevnbyrdige.

Et stilisert bilde av den danske flåten som angriper den svenske forsyningsflåten ved Rügen 29. september

13. september ankom Peter Wessel København og sluttet seg til hovedflåten så snart Løvendals Galley var repararert. Gyldenløve hadde ordre om å angripe og 24. september fikk Wessel i oppdrag å rekognosere farvannet mellom Trelleborg og Møn på utkikk etter den svenske flåten. Allerede neste dag ble det fra Løvendals Galley  observert 19 seil mot nord-nordvest, og Peter Wessel kunne rapportere dette videre til Gyldenløve som han møtte personlig for første gang 26. september om bord på linjeskipet Elefanten. Peter Wessel skulle bli Gyldenløves øyne og ører i begivenhetene som fulgte. 27. september observerte han at den svenske flåten støttet landsettingen av svenske styrker ved Dornbusch på nordvestsiden av Rügen. Løvendals Galley lå der fram til daggry da de trakk seg tilbake etter en kort skuddveksling med de svenske fartøyene som ikke oppga forfølgelsen før de kom innen synsvidde av mastetoppene til den danske hovedflåten. Da snudde Peter Wessel like så godt, heiste flagget og skjøt tre skudd for å peke nese til admiral Wachtmeister om ombord på flaggskipet Konung Carl.

Samtidig kart over den vestre delen av Østersjøen med Karlskrona og Rügen

Gyldenløve hadde nå god nok etterretning til å begynne å manøvrere seg innpå sin svenske motpart. I løpet av natten 29. september hadde det lyktes å utmanøvrere den svenske flåten som nå var skilt fra transportflåten. Mens linjeskipene skjermet operasjon, seilte fregattene Søridderen, Ørnen,Lossen, Raa og Løvendals Galley inn og gjorde kort prosess med fraktefartøyene. I alt 70-80 fartøy ble ødelagt eller tatt som priser.

Peter Wessel selv engasjerte to av de bevæpnede spaniafarerne - handelsskip som var bestykket for å forsvare seg mot sjørøvere fra Nord-Afrika. En svensk fregatt kom imidlertid til unnsetning, denne var ingen ringere enn Hvita Örn som Peter Wessel snart skulle stifte nærmere bekjentskap til. Snart kom også svenske linjeskip til ogLøvendals Galley måtte trekke seg unna. Gyldenløve satte deretter etter Wachtmeister, men etter en forfølgelse og skuddveksling på lengre hold, nådde den svenske hovedflåten sikkerhet i Kalskrona ved juletider. Svenskene hadde imidlertid fått i land 7 600 infanterister og 1 800 kavaleri under general Magnus Stenbock. Disse satte seg i bevegelse vestover, og vant først en seier mot koalisjonsstyrkene ved Gadebusch, men ble deretter fanget i Tönning i Gottorp hvor de måtte overgi seg 16. mai 1713.

Admiral Hans Wachtmeister. Litografi av Johan Henric Strömer

Løvendals Galley ankom København i midten av oktober 1712. Kongen selv skal ha sett den gjennomhullede riggen og begunstiget fartøyet med et besøk, hvorpå Peter Wessel ble forfremmet til kapteinløytnant. Men med oppmerksomheten nå rettet mot landkrigen, var det tilbake til eskortetjeneste for den unge, fremadstormende sjøoffiseren. Dog fikk han anledning til å være med på å slukke en brann i Larvik og bringe Norges nye visestattholder, Claus Henrik von Vieregg, til Norge. På samme tid kom det også en rekke klager fra mannskapet mot Peter Wessels brutale lederstil, men han fikk til slutt truet varslerne til taushet.