Kaholmene, sett fra syd-øst

Festningens historie

I indre del av Oslofjorden, ca. 35 km syd for Oslo, har det ligget veter (eller varder) og bygdeborger på begge sider av fjorden, til vern mot inntrengere siden vikingtiden. 

 I sen vikingtid/tidlig middelalder ble forsvaret organisert i lider eller skipsreider. Hver skipsreid skulle stille med båt, mannskap, våpen og forsyninger og det ble bygd bygdeborger på strategiske steder, og varsling skjedde ved bruk av varder. Drøbak, eller Dragebakken, tilhørte ytre Viken skipsreid.

  

   Bygdeborgene ble bemannet når det var fare på ferde. De blegjerne plassert på vanskelig tilgjengelige steder, som høyder, knauser eller berg og oftest der det er bratte skrenter på flere kanter. Enkelte ble lagt ved viktige ferdselsårer, mens andre ble lagt på holmer eller øyer. Mennesker som bodde i rike jordbruksområder med god tilgang til utmarksressurser, måtte være forberedt på å forsvare seg. En mengde bygdeborger på sentrale steder over hele landet vitner om urolige tider, og bare i Frogn har man oversikt over 5-6 slike bygdeborger.

  Vete, eller ildvarde, var en forberedt bålplass som ble brukt til varsling ved hjelp av lyssignaler. Når ufred truet så ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes raskt over store avstander. I Frogn kjenner vi til at det var varde på toppen av Håøya ( den høye øya vest for Kaholmene) og sentralt i Drøbak ved Seiersten, like ved Drøbak skole.

 

Trettiårskrigen og Hannibalfeiden - 1628 til 1645

Kong Christian IV av Danmark-Norge var konge i en dramatisk tid for Europa. I England var det borgerkrig, Romanov-familien besteg den russiske trone, og på tysktalende område herjet trettiårskrigen, tilsynelatende en religionskrig, men mer presist en krig mellom tysktalende og fransktalende områder. Kongen, som nettopp hadde anlagt den nye byen, Christiania, der hvor Oslo tidligere lå, ville beskytte sin nye by mot mulige inntrengere. 

Fra Napoleonskrig til Eidsvold - 1807 til 1814

Årene fra 1807 til 1814 representerer et av de viktigste periodeskifter i Norges historie. Før 1807 var Norge en del av kongerike Danmark-Norge, helt og holdent styrt fra København. Etter 1814 var vi en selvstendig stat, selvstyrt - riktignok i union med Sverige. 

Oscarsborg bygges - 1845 til 1856

I 1833 ble det nedsatt "Fortifikasjonskommisjoner" ved alle eksisterende festningsverk med oppgave å utrede og tilrå hvor nye festningsverk skulle finne sted, og for indre Oslofjords del hevdet en kommisjon at «Norges selvstændighed blir at hævde på Christianiafjordens brædder». Flere alternativer ble utredet, og i 1845 godkjente kong Oscar I Kaholmen-alternativet - fremfor Småskjær-alternativet - i Drøbaksundet, hvor fjorden er smalest.

Oscarsborg moderniseres - fra 1856 til 1905

Ved ferdigstillelsen skal Oscarsborg ha blitt regnet som en av Nord-Europas sterkeste festninger, og ble gjerne omtalt som ”Nordens Gibraltar”. Men dessverre, da festningen var ferdigstilt, var den allerede umoderne. 

Fra verdenskrig til verdenskrig - 1914 til 1940

I 1914 hadde Norge fremdeles et signifikant forsvar, og krevde nøytralitet under den pågående storkrigen mellom de europeiske stormaktene England, Frankrike og Tyskland. Dette ble akseptert av de krigførende partene, og Norge etablerte dermed et nøytralitetsvern som i stor grad involverte, naturlig nok, kystforsvaret.

9.april 1940

Ingen annen militær bragd under den 2. verdenskrig har hatt større politisk og militær betydning for Norge enn den som ble utført av Oscarsborg 9.april.Dette gir Kongen og hans familie, regjeringen og Stortingets representanter tid til å forlate hovedstaden, og begynner den 2 måneder lange flukten som endre med evakuering fra Tromsø 7.juni til England. 

Etter 2.verdenskrig, opprustning og nedleggelse - 1945 - 2002

Etter krigen ble Oscarsborg kontinuerlig opprustet i takt med utviklingen av "den kalde" krig mellom Vesten (USA og Vest-Europa) og Øst-Europa (Sovjet og de østlige europeiske stater) inntil Sovjetsamveldets kollaps i 1991. 

Ny rolle - etter 2004

(Under utarbeidelse)

Varde

Kva er det som bilar?
Jau no må de ut;
for Varden lyser paa Høgenut

Og gjev det aldri
maa verta sagt
at landet ligg
utan vardevagt.
Og loga kje varden
paa tind og nut,
han loga i hjarta
hjaa Noregs gut
Ja brenn du varde
du signade klaare
bjartare. høgare
fyr kvart eit aaret.

Per Sivle