Kong Hans etablerer flåten

Etter Christian I sin død i 1481 ble kong Hans ny dansk konge. I Sverige, ledet av riksforstander Sten Sture, var det sterk motstand mot en ny dansk-svensk konge. Norge nølte igjen med å velge side, men i 1483 valgte vi Kong Hans som ny konge

Kamp mot Sten Sture

Både i 1483, 1487 og 1495 var det møter for å diskutere unionens gjenopprettelse, og hvert av disse årene utrustet Kong Hans en flåte, i hovedsak basert på innleide fartøyer, for å markere sin styrke. Før forhandlingene i 1497 økte denne flåten i størrelse til ca 60 skip. For å skaffe flåten sin bemanning tok han over en tid to mann fra hvert handelsskip som passerte dansk farvann, og satte de om bord i krigsflåten. Etter et slag mot Sten Sture 28. sep 1497 ble han så omsider, i november 1497, kronet også som svensk konge. Men denne situasjonen skulle ikke vare lenge. Først gjorde han imidlertid, i år 1500, et forsøk på ta et oppgjør med det lille og meget selvstedige hertugdømmet Ditmarsken, som motsatte seg det danske overherredømmet i Slesvig. Dette mislykkes katastrofalt, og i Sverige benyttet Sten Sture kongens svekkede stilling til å gjeninntre som Riksforstander. Både dette, og ikke minst den ufine måten som han behandlet den danske dronning i Stockholm, gjorde Hans forbitret og innstilt på en nytt oppgjør. Det ble utøvet gjennom en handelsblokade, som i 1509 endte med at Sverige måtte godta et sviende forlik, men uten å gi etter for presset om en felles konge.

Engelen og Maria

På denne tiden rundt 1509 er det at Kong Hans for alvor starter planleggingen av en egen kongelig flåte. Dels samtaler han med sin svigerfar, kong James av Skottland, om kjøp av noen fartøyer og dels planlegger han for egen regning å bygge to større krigsfartøy. Under striden med Sverige har kongen insistert på at hanseatene ikke får handle med Sverige, og han har krevd rett til å inspisere de hanseatiske handelsskipene. Dette er også noe som krever en egen flåte, og ikke bare i krigstid, men nå også i fredstid. Ved festningen Engelsborg på øya Slotø i Nakskov fjord, (syd på Falster), etablerer han et verft og igangsetter byggingen av det som etter datidens standard er et meget stort orlogsskip, Engelen, på ca 1400 tonn. Dette ferdigstilles trolig i Sønderborg. Omtrent samtidig igangsettes byggingen av enda et orlogsskip, Maria, trolig i København.  Skipene måler ca 42 meter, har 100 kanoner av ulike kalibre og en bemanning på 6-700 mann. Skrogene blir ikke klinkbygget (overlappende) som vanlig, men kravellbygget, for derved å kunne bruke treverk av grovere dimensjoner.

10. august 1510

Selv om 1510 således er året for bygging av de første kongelige krigsskipene er det ikke første gang kongen selv eier skip. På dette tidspunkt består Flåten fortsatt i hovedsak av innleide skip, som eventuelt er bestykket i anledning de ulike operasjoner. 500-årsjubileet er derfor i første rekke knyttet opp til at kong Hans for første gang, 15. august 1510, utnevner en egen sjef for Flåten. Hanseatene har på dette tidspunktet erklært krig mot Danmark og Sverige har sluttet seg til denne krigserklæringen. Mannen som denne dagen får utnevningen til øverste kaptein og høvedsmann for alle kapteiner og øvrig seilende er Henrik Krummedige. Han var en mektig og kongetro adelsmann, som blant annet hadde store eiendommer i Norge. Frem til freden i april 1512 er den nye flåten ute i flere slag, og takket være Flåtens styrke blir det en fordelaktig avtale for Danmark-Norge.