Gulfkrigen

Da Irak under Saddam Hussein angrep sin lille nabostat Kuwait 2. august 1990, ble det sett på med meget stor bekymring, både fra Vesten og fra den arabiske verden. Som en første reaksjon vedtok FN økonomiske sanksjoner. For å sikre overholdelsen av disse, ble det vedtatt å opprette og sende en flernasjonal flåtestryke til Den Persiske Gulf og området sør for Gulfen. Operasjonen fikk navnet Desert Shield.

Da tiltakene ikke var tilstrekkelige for en frivillig, irakisk uttrekning, ble den fulgt opp med det USA-ledede angrepet Desert Storm, 17. januar 1991. Den 31. august 1990 besluttet danskene å sende en korvett til styrken. Det var samtidig et signal om det skiftet vi senere har sett i dansk sikkerhetspolitikk, om aktiv internasjonal deltakelse. Korvetten som ble valgt, var Olfert Fischer, og operasjonen ble gitt det betegnende navnet ”Faraway”. Norge ble anmodet om å stille med et støttefartøy til den danske korvetten, hvilket Stortinget aksepterte. Valget falt på KV Andenes. Etter en nødvendig klargjøringsperiode ankom KV Andenes den opprettede basen utenfor Dubai 20. oktober, etter å ha seilt gjennom Suezkanalen.  Mens en del av koalisjonsstyrken opererte helt sør ved Hormuz-stredet, kom de to nordiske fartøyene ganske snart til å operere i selve Den Persiske Gulf. Her var fartøyene mer utsatt for irakiske flyangrep, og operasjonen ga betydelig internasjonal anerkjennelse. Samarbeidet mellom de to nordiske fartøyene gikk meget bra. KV Andenes opererte hele tiden sammen med Olfert Fischer og ytet viktig logistisk støtte, samtidig som den var under beskyttelse av korvettens missilsystemer. Deltakelsen varte helt til høsten 1991 med tre ulike besetninger, hvorav en besetning hadde to perioder.