Balling offisersmaleren

Av Jan Ingar Hansen

Historien om den norske maleren Ole Peter Hansen Balling er historien om maleren som har malt våre konger, admiraler og kommandører. Men det er også historien om maleren som har portrettert amerikanske presidenter og generaler. Malerier delvis laget på slagmarken under borgerkrigen. Marinemuseet eier en stor samling av Ballings portretter, nesten ukjent i Norge, men derimot mer berømt i USA.  

Ole Peter Hansen Balling var født 13.april 1823 i Christiania som sønn av skomakermester Johan Fredrik Hansen fra Ringerike.  Da faren døde i 1831 giftet moren, Karen Paulsdatter, seg på nytt med skomaker Jørgen Balling. Ole Peter tok seinere stefarens etternavn i tillegg til sitt opprinnelige navn.

Balling var elev av Ferdinand Gjøs og gikk også i lære hos Jakob Emilius Wunderlich i Christiania i 1838 og ble svenn i 1841. Etter avlagt svenneprøve i 1841 dro Balling til København hvor han gikk  i malerlære hos den danskfødte dekorasjonsmaler Jakob Emilius Wunderlich 1832–41. Her arbeidet Balling blant annet med dekorasjonsarbeider på Slottet og gikk samtidig på Den kgl. Tegneskolen.  I 1842 fortsatte han sin reise ved å dra til Bremen og et halvt år seinere til Berlin der han ble elev. Så fulgte Kunstakademiet i Berlin 1843–45. Etter et år i Christiania var han 1846–48 elev av kunstakademiet i København bl.a. med en understøttelse på 200 Rd. fra kong Oscar 1

Offiser i den danske hær

Kong Fredrik VII på hest ved fronten i den første Slesvisge krig

I 1848 gikk han med i 3-årskrigen mellom Danmark og De tyske forbund som frivillig. Det var for øvrig her han tok navnet Balling. Han tok offiser-eksamen og gikk inn i linjen som sekondløytnant, ble premierløytnant i 1849. I denne krigen kjempet han blant annet sammen med de mer berømte norskefødte offiserene; generalmajor Schleppegrell, generalmajor Ola Rye og oberstløytnant Hans Helgesen i slaget ved Fredericia. De tre norske offiserene hadde nektet å avlegge ed til den svenske kongen og forble etter 1814 i dansk tjeneste.  I slaget ved Fredericia falt Rye før den endelige seieren over slesvig-holstenerne.  Helgesen på sin side forsvarte Fredericia med stor suksess og ble etter krigen utnevnt til kommandant i Slesvig og seinere oberst.  For Schleppegrell endte karrieren under slaget på Isted Hede 25.juli 1850 i det som er betegnet som det største slaget i Danmarks historie før andre verdenskrig. 40 000 dansker sto mot 34 000 slesvig-holstenere.

 Gjennombrudd som kunstner

Balling bodde flere år i København hvor han levde som maler. Han stilte ut maleriene sine fra 1852 og fikk mye oppmerksomhet med et portrett av oberstløytnant Hans Helgesen og «En Kavallerifægtning ved Rensborg». Portrettet av Helgesen er senere kopiert av Anton Dorph og litografert av Tegner og Kittendorf. Dette portrettet av Helgesen tegnet Balling på oppdrag fra Fredrik VII. Balling giftet seg i 1852 med Marie Rantzau, hun døde to år seinere.

Balling må ha hatt en stor appetitt for opplevelse og reise, for han roer seg ikke hverken i Danmark eller i andre Europeiske land. Etter et kort opphold i Paris våren 1854 hvor Balling var elev av Thomas Couture (fransk portretmaler som underviste flere blivende forgrunnsfigurer innen kunstverden som Edouard Manet, Henri Fantin-Latour, John La Farge og Pierre Puvis de Chavannes), setter han kursen for Nord-Amerika i begynnelsen av 1850-årene.

Se egen artikkel: Balling maler USA historie

Balling - kongene og sjøoffiserene

I 1874 reiser Balling tilbake til Norge for å hjelpe sin svoger H. Hjerleid som drev malerverkstedet i tilknytning til Marineverftet på Karljohansvern i Horten. Fra 1875 til 19879 jobber han i Horten, delvis leder han virksomheten mens svogeren er på en lenger reise, men hovedgrunnen til at Balling kom hit var at Hjerleid hadde fått ideen om å få i stand et portrettgalleri over admiraler og kommandører i den norske marine etter 1814. Balling fikk oppdraget med å male de 30 portrettene, samt de fire kongebildene av Bernadotte-slekten. Disse portrettene utgjør det mest omfattende portrettgalleriet av norske offiser, malt av en enkel kunstner.

I tillegg til å male portrettene var Balling i sin tid i Horten aktiv som formann i Arbeiderforeningen.

Etter avslutte oppdrag i Horten, dro Balling til København, før turen gikk videre til Berlin og New York. I 1881 til 1890 oppholdt han seg i Mexico, der han utførte dekorasjonsarbeider i Mexico City og Vera Cruz. Fra 1890 var han meksikansk konsul i Kristiania, men besøkte New York igjen i 1895 til 1896.

Balling maler USA historie

Han gjør det bedre som kunstner i USA og arbeidet med håndkolorering av fotografier og hadde sitt eget fotografiske atelier. I 1857 er han 34 år og gifter seg med Christine F. Zundorff.  I New York var Balling valgt til vise-president i et skandinavisk selskap. Da borgerkrigen brøt ut i 1861 gikk det ikke lenge før han var ønsket som kompanisjef for et kompani av frivillige fra de nordiske land. Dermed deltok han på Nordstatenes side og i følge ham selv var hans avdeling involvert i trefninger allerede i 1961 og etter reorganisering og med nye frivillige, sto han som sjef for Regiment nr. 145, bestående av cirka 900 mann. Regiment nr. 145 tilhørte «Army of the Potomac»  som først og fremst sloss på krigsskueplassene på østkysten. Det er mangeberømte og tragiske slagsteder knyttet til denne avdelingen. Et av de tøffeste var nok tilbaketrekningen gjennom Shenandoah-dalen i desember 1862 da Nordstatene måtte trekke seg tilbake med fienden i hælene og i kamp mot snø og kulde.