Forspillet 19.april

Etter en middag i Sjømilitære Samfund, på Karljohansvern i Horten, ble undervannsbåtoffiserene fra "Kobben" enige om at de skulle starte med flyvning. Et dristig prosjekt igangsatt på eget initiativ, uten avklaring fra Marinens høyere offiserer. 43 dager seinere var fly innkjøpt, flyver og mekanikker opplært og flyet i luften.

Det hele begynte da tre norske undervannsbåtoffiserer fredag 19. april 1912 satt på Sjømilitære Samfund i Horten. De hadde spist middag. Sjef for undervannsbåten Kobben, kaptein Carsten Tank-Nilsen og nestkommanderende premierløytnant Hans Fleischer Dons spilte biljard da premierløytnant Jens Helge Sem-Jacobsen kom inn i biblioteket med et eksemplar av avisen ”Tidens Tegn”. Etter en samtale knyttet til et oppslag om det dramatiske forliset til Titanic noen dager tidligere, var den en liten notis i avisen Tidens Tegn som fikk opp temperaturen i lokalet.

Avisen skrev om den svenske marineløytnant Olle Dahlbeck, som på denne tiden var kjent som luftens store helt. Publikum strømmet til i tusentall når han gjorde sine oppvisninger. I avisnotisen annonserte han at han ville fly fra Moss og over Horten i midten av mai. I noen kilder hevdes det at han i tillegg hadde planer om å ”bombe” marinestasjonen med appelsiner.

Det er vanskelig å finne dette dokumentert i samtidige kilder. Ikke minst fordi det i en notis i Tidens Tegn 20. april 1912 fremkommer at Dahlbeck har diskutert flyturen over Horten med admiral Dawes og forsvarsminister Bratlie. De lover Dahlbeck all mulig imøtekommenhet og hjelp i følge avisen, men det er før de blir kjent med at tre undervannsbåtoffiserer vil det annerledes.

Ettersom timene led mot kveld ble de mere og mere opptatt av det faktum at en svenske kunne bli den første som overfløy Horten. At det på toppen av det hele var en svensk offiser, gjorde situasjonen enda verre. Det var ikke lenge siden unionsoppløsningen. Saken ble diskutert mens de spilte biljard. Etter hvert ble de enige i at det måtte handles raskt. De måtte selv ta initiativet og begynne med flyvninger. Som erfarne sjø- og undervannsbåtoffiserer med bra teknisk utdannelse, måtte de ha spesielt gode foutsetninger for hurtig å lære å fly, mente de selv. Men - kunne noen av dem komme Dahlbeck i forkjøpet?

En av dem hadde nylig vært i Berlin og sett en del flyvning. Han mente at det måtte være mulig å lære å fly såpass bra etter et par uker, at han i gunstig vær kunne opptre som flyver. I prinsippet var det jo som å manøvrere en undervannsbåt, med høyderor og dybderor. De satt litt optimistisk 17.mai som en frist for å oppnå målet. I tillegg måtte de få Dahlbeck til å oppgi sine planer.

Premierløytnant Hans Fleicher Dons

Siden Dons var ung og ugift ble avstemningen om hvem som skulle reise til Tyskland for å lære å fly ganske lett. I sin beretning fra denne aftenen skriver Dons; "Det ble besluttet at jeg skulle bli flyver, jeg reiste samme aften.".

Nå finnes det muligens også en annen, og muligens enda viktigere grunn til at valget falt på ungkaren Dons. Han hadde sparepenger i banken. Trolig ikke de helt store summene, men senere telegram viser at han i alle fall hadde nok til å legge ut for timene på flyskolen i ukene før Kobbens flyvekomite fikk samlet inn pengene sine. Kostnadene til flyutdannelse beløp seg til 1500 tyske mark og Dons la ut 2000 kroner av sin personlige formue.

I følge Tank-Nilsen selv skal han ha fortalt noen år seinere at han sørget for at Dons kom seg over fjorden til Moss med båt rekvirert fra Forsvaret på kvelden den 19.april – for så å ta nattoget videre til Berlin. Andre kilder forteller at Dons reiste på formiddagen dagen etter. Utfra de kildene som foreligger er grunn til å tro at han reiste den 19. på kvelden. Ikke minst fordi hans første telegram hjem er skrevet den 20. om aftenen og da er han på plass i Berlin.