Fra fred til kald krig

1945-1960 Gjenreisning og nye utfordringer

Som vi har sett, bygde Sjøforsvaret gjennom krigsårene opp en betydelig marine i Storbritannia. Allerede i god tid før 1945 gjorde man seg tanker og planer om hvordan Sjøforsvaret etter krigen skulle gjenoppbygges i Norge. Alliansetilhørigheten og en fortsatt god tilgang på krigsskip ble tatt for gitt.

1960-1990 Kald krig

Fokus i de første etterkrigsårene var ikke først og fremst Nordområdene, men frykten for at de store sovjetiske styrkene i Europa skulle rulle gjennom Tyskland og true Sør-Norge. Derfor ble Marinens hovedbase fortsatt liggende i Horten, og Marinens oppgave, sammen med Kystartilleriet, ble først og fremst å sikre forsterkninger til Sør-Norge. Fordi Sovjet i denne fasen hadde de overlegent største konvensjonelle styrkene, utviklet USA strategien om at et angrep fra Sovjet ville bli møtt med en ”massiv gjengjeldelse” med atomvåpen, noe som etter hvert også ble NATOs strategi.

1990-2014 omstillingen og ny tid

Allerede Forsvarskommisjonen av 1990 slo fast at det ikke lenger var fare for noe enhetlig, militær trussel fra øst. Men den advarte også mot ringvirkninger av oppløsningen av østblokk-regimet, og den slo fast at væpnet konflikt i Europa fortsatt var mulig. Kommisjonen anbefalte betydelige endringer i Forsvarets struktur og organisasjon. Gjennom hele 1990-tallet ble det da også foretatt en lang rekke strukturelle nedskjæringer, organisasjonsendringer, og det ble innført nye styringsformer.