Arsenalet i Trondheim

- Etter en folder funnet i Rustkammerets arkiv fra 1980

Arsenalet i Trondheims oppgaver var å forvalte reservene av våpenteknisk materiell innen Distriktskommando Trøndelag, og vedlikeholde materiellet ved avdelingene. Arsenalet skulle også sørge for etterforsyning og fordeling av materiell og reservedeler. De hadde også ansvar for vedlikeholdet av administrative kjøretøy ved Trondheim Garnison. I 1980 var Arsenalet inndelt i seks seksjoner.

Administrativ seksjon, med ansvar for personellforvaltning, materiellforvaltning og drifstoffregnskap, pengeregnskap, arkivtjeneste og vedlikehold av bygg og anlegg. Materiell regnskapsseksjon hadde ansvar for forsyningsregnskapet, fagansvar for driftslagre og lokale forsyningsinnkjøp for verksteder og avdelinger. Dette innbefattet behovsvurdering og klarering av rekvisisjoner, og fordeling. De utførte korrektur på lageroversikter, førte feillister, tellelister og holdt oversikt over lokale endringer, samt gjennomførte dataregistrering. Videre, bilagsregistrering, lokalisering, bilagskoding og utlånsregnskap. Arkiverte bilag, holdt katalogregnskap og drev postfordeling. Materiell regnskapsseksjonen hadde også ansvar for telextjeneste.

Materiell mottatt ved Arsenalet ble ivaretatt av Materiellagerseksjonen, som hadde ansvar for lokalisering, spedisjon og transport. Seksjonen hadde også ansvar for vedlikeholdet av administrative kjøretøy ved garnisonen. Det våpentekniske lageret lå i Nypan leir sør for Trondheim. Her ble det også lagret et omfattende dokumentasjonsmateriale. Her var det også et returlager for kassabelt materiell, kjøretøy, vedlikeholdsstasjon for administrative kjøretøy. Materiellseksjonens organisasjon strakte seg ellers utover distriktet, med sju driftslagre tilknyttet avdelingene. Kontrollseksjonen hadde ansvar for lagertelling, avhendelse og salg av kassert og ukurant materiell, gjenvinning, samt reklamasjonssaker. Ammunisjonsseksjonen holdt til på Hofstad leir og var ansvarlig for mottak, lagring, lokalisering, utlevering, regnskap og transport av ammunisjon. 

KORTE GLIMT fra ARSENALETS HISTORIE 

Følgende orienteringer gjør i kre krav på å være noen fullstendig historisk oversikt, men gir små glimt inn i epoker som har hatt betydning for utviklingen av arsenalet. Det er ønskelig med en videre «historiegranskning» av arsenalet, og bidrag som kan komplettere bildet mottas gjerne. Ordinansen om opprettelse av en nasjonal hær som bl.a. gjorde anskaffelsen av våpen m.v til offentlig ansvar — fikk vi 1 1628. 

Videre er tøyhus på Akershus nevnt i Kongelig befaling av 1 mai 1643, som da regnes som tøyhusfunksjonenes opprettelsesår. I Trondheim gikk Kongsgården (Erkebispegården) over til Trondhjems befestninger i 1660, og 

Forsvaret har etter denne tid nyttet etablissementene på Kongsgarden til magasin/ lager eller andre funksjoner. En kan med sikkerhet ei at Trondhjem Tøyhus eksisterte på Kongsgården i 1730. Det er uklart når Trondhjems Tøyhus endret navnet til Trondhjem Arsenal, men arsenal benevnelsen er nyttet etter 1817.

Videre forefinnes opptegnelser av ordrer og befalinger for arsenalet fra 1764, bortsett fra krigsårene 1940—45. Dokumentasjoner av regnskapsmessig art kan påvises fra 1817, men regnskaper for årene 1934—40 er ikke lokalisert. 

Et glimt inn i Arsenalet i år 1900 viser at den gang som nå hadde Arsenalet en viss spredning av sine lagre. Foruten etablissementene på Kongsgården kan nevnes lagre som 

— krutthuset på Ladehammeren 

— Kristiansten Festning 

— Lavetthuset på Skansen 

— Lavetthuset på Kalvskinnet 

— Tårnet på Munkholmen. 

Arsenalet disponerte to båter og nødvendig hestetransport ble leid. Ved eksterne transporter ble jernbane samt dampskipegelskaper benyttet. 

I tilknytting til Arsenalet det på Kongegården følgende verksteder 

— laboratoriet (for oppbygging av am) 

— smedverksted 

— salmakerverksted 

— børsemakerverksted 

— malerverkested 

— snekkerverksted 

— filerverksted. 

På denne tiden hadde Arsenalet følgende personell på lønningslista. 

— Arsenalforvalter - kaptein

— Fyrverker (am utd) - stykjunker

— Fyrverker - commandersersjant

— Smed - sivil

— Snekker - sivil

— Salmaker -sivil

— Arsenalbud - sivil

— Arbeider 2 stk - sivil

Videre fantes tillegg til Trondheim Arsenal

— Christiansand Arsenal 

— Bergen Arsenal 

— Fredrikstad Arsenal

— Fredriksten Arsenal 

— Hovedarsenalet Oslo 

Trondhjem Arsenal hadde således forsyningsansvar foruten avdelingene i Trøndelag og Møre også Nord—Norge. Dette inngikk Arsenalets mob.planer

på daværende tidspunkt. 

Trondhjems Arsenal hadde sitt virke på Kongsgården frem til 1940. I 1946 ble Arsenalet i Trøndelag på nytt etablert på Kongsgården, samt en tyskbygd leir på Nypan. De tyske brakkene samt verkstedhusene i Nypan leir er 

forlenget fjernet og erstattet med tidsmessig lager/garasjer. 

I 1949 ble Arsenalets funksjon på Kongsgården flyttet til tyskbygd leir på Ranheim. I disse lokaler hadde Arsenalet sin administrasjon samt diverse vt—materiell frem til 1960 da Arsenalet på nytt ble flyttet fra Ranheim til 

Munkvoll leir. Munkvoll- leir har delvis tyskbygde hus, men garasjeanlegg m.v. er satt opp av luftvernartilleriet som var bruker av leiren inntil det 

ble omorganisert 1 1960. 

Arsenalet disponerer totalt 

- 204 bygninger fordelt på 11 leirområder 

- 1 fjellanlegg 

- 6 familieboliger 

Herav til vt—materiell, ekskl am ca 13.000 m2 

Herav til ammunisjon 19.000 m2 

Det har tjenestegjort en rekke forvaltere ved Arsenalet gjennom tidene, og herved følger en oversikt over forvaltere de siste 100 år: 

- 1858 Kaptein Eggen

1858-1869 Kaptein Pettersen

1869-1873 Kaptein Aas

1873-1897 Kaptein Hagen 

1898-1921 Kaptein Hofstad

1922-1927 Kaptein Hellum

1928(?)   Kaptein Vik 

(?) 1940  Kaptein Høstad   

1946-1949 Løytnant Aagard

1949-1952 Kaptein Løvik

1952-1968 Major Pleym

1968-   Major Hildrum