Oscarsborg torpedobatteri, med utskytningsramper for 6 torpedoer

Torpedobatteriet

Torpedobatteriet var lenge det mest hemmelige på Oscarsborg. De som gjorde tjeneste her hadde forbud mot å snakke om arbeidsplassen sin, selv til de nærmeste, og langt opp i våre dager var batteriet stengt for publikum.

I dag omtaler vi torpedobatteriet internt som "det aller helligste". En omvisning her med en av våre guider, er et dypdykk i vår felles, dramatiske historie, og byr både på "gåsehud" og en respektfull stillhet for torpedobatteriets sjef Andreas Anderssen og hans menns tapre innsats 9. april 1940.

Undervannsforsvar

Sjøminer, eller torpedoer, har vært i bruk i over 230 år. Det begynte med en drivende tønne, som var fylt med krutt, og et mekanisk tennapparat, som ble utløst ved kontakt.

Første gangen en slik sjømine ble brukt, var under den amerikanske revolusjonen, i Delaware, i 1777. Epoken med seilskip av tre som skjøt bredsider mot hverandre, var da over. Pansrede dampskip av stål med bevegelige kanontårn var utviklet, og nye våpen som var effektive mot disse, var påkrevet. I et da fattig land som vårt, med over 36 000 km kystlinje, ble det nødvendig å satse på kostnadseffektive tiltak for å møte den nye trusselen.

De tradisjonelle minene var sikteminerog bestod av bunnminer og flyteminer, eller forankrede miner. Disse ble styrt fra land ved at de var forbundet med et peilebord. Ved dette apparatet, orografen, kunne man bestemme når et fartøy befant seg innen for en mines virkeradius, og i rette øyeblikk avfyre minen. Torpedoen, slik vi kjenner den i dag, kom til senere enn det vi i dag kaller miner.

Torpedobatterier og minefelt har alltid vært hovedvåpen i Kystartilleriet, og var helt sentrale virkemidler i det vi kaller undervannsforsvaret. Oscarsborgs torpedobatteri og minefelt har den lengste tradisjonen i norsk undervannsforsvar.

I 1863 anbefalte en kommisjon å anlegge et minefelt og sette opp kjettingstengsler i Drøbaksundet, og i 1875 gikk Norge – sammen med Sverige – til innkjøp av 25 torpedoer for £400 pr. stykke. I 1898 besluttet man å bygge et torpedobatteri på Nordre Kaholmen, til en sum av 160 000 kroner, og dette stod ferdig i 1901. Batteriet hadde undervannskyting.

Dette var torpedoer konstruert i Fiume i daværende Italia, tidligere Østerrike – Ungarn, i dag Rijeka i Kroatia. Forløperen var en torpedo konstruert av den britiske ingeniøren Robert Whitehead for den østerrikske marine (!). De høyteknologiske elementene i torpedoene var lenge en godt bevart hemmelighet.

Torpedoen viste seg å være et glimrende våpen, noen man virkelig fikk bevist under de to verdenskrigene hvor ikke mindre enn 10 000 handelsfartøyer og tusenvis av krigsskip ble senket av dem. Når det står slik skrekk av torpedoene, er det først og fremst fordi sprengningen skjer under vann, og dernest fordi angrepet er rettet mot den minst beskyttede, og mest sårbare, delen av skipet – nemlig bunnen.
 

9. april 1940

Torpedobatteriet på Oscarsborg ble mobilisert allerede i september 1939, og natten til 9. april gav oberst Birger Eriksen ordre om at det skulle gjøres klar til skyting med torpedoene. På det tidspunktet hadde batteriet ni Whitehead-torpedoer mod. Vd, med en sprengladning på 120 kg TNT.

Batterisjefen, kommandørkaptein Andreas Anderssen, bestemte seg for å sette to torpedoer i det første skipet, to i hver av de tre neste skipene og den siste torpedoen i det femte skipet.

Fra batteriet til målet var det knapt 500 meter. Da Anderssen fikk midten av Blücher inn i siktelinjen, sendte han den første torpedoen avgårde, og stilte den til å detonere ca. tre meter under vannflaten, for å knekke skipets ryggrad.

Den neste tropedoen sendte han inn i akterskipet, for å sette maskiner og ror ut av spill. To fulltreffere. Det ble blåst enorme hull i skroget og veldige vannmasser strømmet inn. Maskineriet ble satt ut av spill, generatorer og kompressorer stoppet, og alt slukningsarbeid – det raste branner over hele skipet - måtte gjøres for hånd.

Skipet var dødsdømt og forsvant i dypet kl. 06.22, etter to timers kamp. Om lag 800 mann omkom. Det holdt med to torpedoer i det første skipet, nemlig Blücher. De andre skipene i eskadren trodde Blücher hadde gått på miner, dermed snudde de umiddelbart og trakk seg tilbake ut fjorden. De andre torpedoene ble derfor ikke brukt.

Batteriet

Skisse av torpedobatteriet (klikk på bildet for større format)

Batteriet er sprengt ut i massivt fjell, og modernisering har vært utført kontinuerlig helt til det ble nedlagt i 1993. Det består av flg.

  • A - Torpedolageret - her var det 9 stk. torpedoer type Whitehead mod Vd i 1940, hver med en hastighet på ca. 40 knop
  • B - Kompressorrommet med 2 kompressorer - trykkluft ble benyttet sammen med petroleumsgass som drivmiddel for torpedoens driftsmotor
  • C - Generatorrommet - batteriet var selvforsynt med elektrisk strøm
  • D - Kontrollrommet - her ble torpedoene kontrollert fra
  • E - Ammunisjonslagert - her ble stridshodene oppbevart
  • F - Utskytningsrammer med plass to 2 torpedoer hver - 3 stk. plasset i hver sin sjakt; nr. 1,2 og 3 (regnet fra høyre). Torpedoen blir ført inn i hver sin ramme, den blir senket ned i vannet 3 m. under overflaten og avfyrt derfra

I 1940 var torpedoene over 40 år gamle og utdaterte. De hadde vært brukt til øvelsesskyting over 200 ganger. For øvelsesskyting ble stridshodet erstattet med et vannfylt blåsehode. Ved utgått distanse ble blåsehodet tømt ved hjelp av trykkluft og torpedoen kom opp til overflaten. Så ble den fisket opp og gjort klar for ny omgang. På denne måten var det svært liten forskjell på øvelsesskyting og krigsskudd.

Torpedobatteriet, som det siste operative anlegget på Oscarsborg, ble nedlagt i 1993. Det er nå åpent for publikum i følge med guide.

Gyroskop

Gyroskop

Gyroskop 

Et gyroskop består i hovedsak av et balansert hjul på en aksel, som er opphengt så den fritt kan røre seg i alle retninger. Når hjulet roterer, forsøker akselen å gjøre motstand mot retningsendringene

Gyroskopet sikrer at torpedoen, når den er skutt ut og går for egen maskin, beholder sin opprinnelige kurs mot målet. Hver av torpedoene hadde sitt eget gyroskop, og det ble oppbevart sammen med sprenghodet i ammunisjonsrommet.

Isaac Newton  var den første til påvise at om et legeme skal beveges, må kreftene i det ene holdet, være større enn kreftene i motsatt retning. Fly er eksempler på dette.

Gyroskopet er rett og slett en tilnærming til dette prinsippet - en masse har en viss treghet. For å bevege massen fra et sted til et annet, må kraften som skal til for å bevege den, være større enn kraften som holder massen i ro.