Oscarsborg fra syd, 1850-årene

Oscarsborg bygges - 1845 til 1856

I 1833 ble det nedsatt "Fortifikasjonskommisjoner" ved alle eksisterende festningsverk med oppgave å utrede og tilrå hvor nye festningsverk skulle finne sted, og for indre Oslofjords del hevdet en kommisjon at «Norges selvstændighed blir at hævde på Christianiafjordens brædder». Flere alternativer ble utredet, og i 1845 godkjente kong Oscar I Kaholmen-alternativet - fremfor Småskjær-alternativet - i Drøbaksundet, hvor fjorden er smalest.

Det opprinnelige anlegg

Der hvor Oslofjorden er smalest, ved Drøbaksund, valgte man å anlegge det som senere ble kjent som Oscarsborg festning

I 1845 kjøpte staten Kaholmene for 24 000 specidaler (av ? for ?) og Stortinget bevilget 232.000 specidaler til oppførelse av festningen. Anleggsperioden skulle vare i 9 år og 1/9 av dette beløpet ble bevilget hvert år. Festningen skulle bygges i to etapper; først de detasjerte verker, dvs. Havnefortet, Østre og Vestre strandbatterier og Søndre batteri; dernest Hovedfortet.

Det opprinnelige Oscarsborg ble lagt til Søndre Kaholmen og har siden forblitt festningens kjerneområde. Anleggene ble ledet av premierløytnant B. N. Garben og kaptein Th. Broch, og bygget på moderne fortifikatoriske prinsipper utarbeidet av den franske general og militæringeniør M-R. de Montalembert (1714-1800). Til forskjell fra tidligere festningsverk som skulle være åpne (med bastioner og skanser beskyttet av vanngraver og vollgraver (Akershus, Vardøhus, Fredriksten, Kongsvinger osv.), skulle festningsverkene nå være lukket.

Utbyggingen omfattet Hovedfortet (se infoboks) med bombekanoner plassert i egne kasematter, samt et åpent takbatteri, to kasematterte strandbatterier (Østre og Vestre), et åpent strandbatteri på sydspissen (Søndre) og et havnefort til forsvar av havnen mellom Nordre og Søndre Kaholmen. Utbyggingen tok til i 1846. Havnefortet, idag kalt Nordre fort, ble ferdigstilt allerede året etter, og Østre og Vestre havnebatterier i 1848. Så fulgte Hovedfortet, som i det vesentlige var ferdigstilt i 1856. Årstallet 1853 – MDCCCLIII – over fortets hovedinngang i Gorgen skriver seg fra ferdigstillelsen av enveloppebatteriet der hvor de kassematerte bombekanonene stod. Hovedfortet ble bygget som et stort, hesteskoformet anlegg med loddrette murvegger som gav dekning for et stort antall kasematterte kanoner. Takbatteriet var imidlertid åpent, dog overbygget av et varetak i fredstid. Havnefortet ble bygget som et sirkulært åpent batteri (rotunden) med fem halvkasematter for 7" bombekanoner samt en tilstøtende kasemattbygning med et overhvelvet ammunisjonsmagasin og over dette ytterligere en 7" bombekanon i kasematt mot øst samt et større losjirom mot vest. Østre og Vestre strandbatterier består begge av ti kasematter vendt mot hhv. østre og vestre seilingsled. Bakenfor kasemattene er en åpen gang (løpegang) og bakenfor denne forsvars- (eller gevær-) galleriet, som løper parallelt med batteriet. Også disse batteriene ble opprinnelig bygget for 7" bombekanoner.

Byggearbeidene og etableringen av Oscarsborg som forsvarsverk innebar at en stor arbeidsstokk skulle innlosjeres og at en rekke funksjoner måtte innpasses. Bygningsmassen som Forsvaret overtok ved kjøpet av Kaholmene var helt utilstrekkelig, og det ble derfor oppført et utvalg brakker, kontorer, skur og verksteder på begge øyene. Disse ble hovedsakelig oppført som panelte stenderverkskonstruksjoner på undermurer av gråsten, men utmurt bindingsverk og rene teglkonstruksjoner forekom også. Hovedtyngden av arbeidsstokken ble forlagt i en toetasjes, provisorisk kasernebygning (senere kalt Den gamle kaserne - den ble bombet i brann av tyskerne 9.april 1940) i utmurt bindingsverk oppført 1850. I forbindelse med murarbeidene ble det tidlig oppført en kalkmølle for maling av stenkalk samt flere kalkskur der kalken ble lesket. Disse ble stående i noen tid etter at bruken av hydraulisk kalk ble erstattet av ferdigmalt portlandcement. På Nordholmen ble Kommandantboligen bygget i 1854, tilbaketrukket, men samtidig med fullt utsyn over festningen. Nordvest på holmen ble i 1862 det store teglbyggede krutthuset oppført som «fjernlager» for ammunisjon, i betryggende avstand fra øvrig bebyggelse i tilfelle eksplosjon.

I 1855 var Oscarsborg festning i det vesentlige ferdig, og under kong Oscar I's besøk den 23. august 1855 fikk Oscarsborg sitt navn. I 1856 overtok festningen funksjonene til Akershus festnings da denne ble operativt nedlagt.

Opprinnelig 7" bombekanon

7 tommer bombekanon

De gamle bombekanonene bygget på teknologi som hadde stått stille i flere hundre år. De ble ladet forfra ved at man førte inn drivladningen  først og deretter bombekula. Denne ble til å begynne med varmet opp til å bli rødglødende, men etterhvert ble de hule og fylt med krutt, som skulle eksplodere ved anslag.

Noen av disse kanonene ble senere modifisert ved at man førte inn et riflet løp i det glattbordede løpet, og man fikk en s.k. Palliserkanon hvor prosjektilet ble gitt en roterende bevegelse på vei mot målet.

De første anleggene på Oscarsborg

De første anleggene på Oscarsborg

Oversikt viser de første anleggene som ble gjort i tiden 1846 til 1853:

1 - Hovedfortet
2 - Østre strandbatteri
3 - Søndre strandbatteri
4 - Vestre strandbatteri
5 - Nordre batteri (havnefortet)