Fra Napoleonskrig til Eidsvold - 1807 til 1814

Fra Napoleonskrig til Eidsvold - 1807 til 1814

Årene fra 1807 til 1814 representerer et av de viktigste periodeskifter i Norges historie. Før 1807 var Norge en del av kongerike Danmark-Norge, helt og holdent styrt fra København. Etter 1814 var vi en selvstendig stat, selvstyrt - riktignok i union med Sverige. 

Mot slutten av 1300-tallet døde den norske kongerekken ut, og Norge kom i union med Danmark og Sverige i den såkalte Kalmarunionen i 1397. Etter at unionen tok slutt i 1523, fortsatte Norge å være underlagt Danmark. Alle beslutninger som omhandlet Norge ble tatt av Kongens Råd i Københamn, og deretter gjennomført av danske embedsmenn i Norge. På begynnelsen av 1800-tallet raste Napoleonskrigene i Europa, og Danmark-Norge klarte å holde seg nøytrale til å begynne med. Men den dansk-norske krigsflåte var sterk, og England fryktet at denne maktfaktoren skulle settes inn i striden på Napoleons side. I et forsøk på å hindre en uønsket utvikling, tok derfor den engelske admiral Nelson i 1807 sine krigsskip inn på Københavns red, og lå der i flere dager og bombarderte byen og senket og kapret praktisk talt hele den dansk-norske krigsflåten.

Etter dette "flåteranet på Københavns red" kom Danmark-Norge med i krigen på Napoleons side. England svarte med blokade av Danmark og Norge, og vi opplevde uår og nød i landet vårt. Det er fra denne tiden Henrik Ibsen henter inspirasjon til sitt dikt "Terje Vigen" (se infoboks); historien om den fattige fiskeren som ror til Danmark for å kjøpe korn til sin lille familie, og på hjemveien blir oppbragt av en engelsk fregatt ("man-of-war") som tar ham til fange og setter ham i engelsk "prison" så lenge krigen varer. Etter dette ble det bygget nærmere 100 kystfort langs norskekysten, fra Svenskegrensen til Trøndelagene. Eikeskogene på Sørlandet var snart slutt, men stein fantes det nok av i Norge. Høsten 1813 taper Napoleon for sine fiender i slaget ved Leipzig, og vinteren 1814 inngår seierherrene Sverige og England en fred med Danmark hvor Danmark forplikter seg til å avstå Norge til Sverige, som erstatning for Finland som Sverige tapte til Russland noen år tidligere, i 1809. Danmark beholder imidlertid de gamle norske områdene Færøyene, Island og Grønland, og dermed gikk siste rest av Norgesveldet tapt for Norge. Landområder som i tidens løp ble overtatt av den skotske, engelske, danske og svenske kongen: Isle of Man, Hebridene, Orknøyene, Shetland, Færøyene, Island. Grøland, Jämtland, Herjedalen, Idre og Bohuslän.

Den danske prins Christian Fredrik, som var statholder i Norge, samlet en del norske stormenn på Eidsvold, og der blir man enige om å kalle sammen en nasjonalsamling senere på året for å ta stiling til den nye situasjonen for landet. I april møtes så 112 utsendinger fra hele landet, og i løpet av noen uker vedtar de en ny grunnlov for Norge, den 17.mai 1814. I §1 heter det: "Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk." Følgelig gjør forsamlingen en ting til: de velger en ny konge for Norge, den danske prinsen Christian Fredrik. Noe av det første han gjør som konge, er å komme ut til Kaholmene og styrke befestningen her, i det han uttaler at "Kaholmene er nøkkelen til forsvaret av Christiania". Nordmennene regner med at svenskene vil reagere på de norske forsøkene på å erklære seg uavhengige.

Det ble etablert fremskutt krigsvakt i Drøbaksundet støttet av rokanonbåter. Med trusselen også fra den svenske flåte ble Drøbaksundet pånytt befestet i 1814. Secondløytnant Balthazar Nicolai Garben ble sendt til Drøbaksund for å lede oppførelsen av tre nye batterier etter løytnant Hans Nissens croquiser. De ble utført som skanser av tømmer, jord og sten, ett på Søndre Kaholmen for seks kanoner, ett på Husviktangen for fire kanoner og ett på Nesset på Hurumlandet for tre kanoner. Kaliberet var 18 pund, ca. 14 cm. Til Kaholmens batteri ble det bygget et vakthus av tømmer, et kruttmagasin og en ovn for gløding av kuler. Den svenske kronprinsen, Carl Johan, gikk til angrep på Norge, hovedsaklig i Østfold. En kort krig raste og ende med fullstendig svensk seier. Dette skulle bli Sveriges siste krig. Kaholmene kommer heller ikke denne gang i strid. Ved våpenstillstanden i krigen mellom Norge og Sverige var alle 13 kanonene på plass, men festningsverkene ble nedlagt og skytset returnert Akershus arsenal i slutten av året 1814.

I august 1814 undertegnes en fredsavtale i Moss (Mossekonvensjonen) og Norge inngår en personalunion med Sverige, hvor den svenske kong karl XIII blir konge i Sverige og Norge. Sverige aksepterte den nye norske grunnloven, kun med noen mindre endringer. Således ble de to landene uavhengige i det alt vesentlige, unntatt i saker av utenrikspolitisk karakter,som skulle være Sveriges ansvar. dermed skulle Norge nå styre seg selv. Dette representerte en stor forandring fra tidligere tider ...

Terje Vigen

Terje Vigen oppdages av en engelsk 'Man-of-war"

Der bodde en underlig gråsprængt en
på den yderste nøgne ø;
han gjorde visst intet menneske mén
hverken på land eller sjø;
dog stundom gnistred hans øjne stygt,
helst mod uroligt vejr,
og da mente folk, at han var forrykt,
og da var der få, som uden frykt
kom Terje Vigen nær. 

...

Henrik Ibsen