Historien før 1814

Historien før 1814

Tiden før 1814 preges for en stor del av unionen med Danmark og den felles dansk-norske marine. Tiden mellom Kalmar-unionen i 1397 og frem til 1814 er i mange sammenhenger karakterisert som "400-årsnatten". Dessverre har vi her i landet ikke vært særlig opptatt av denne tiden og hvilke rolle vi spillte i unionen. Marinemuseet ønsker å øke bevistheten om bakgrunnen, innholdet og konsekvensene av de viktigste konflikter og kriger som Danmark-Norge var berørt av i perioden.

Det vesentlige for oss er selvsagt da ”Flådens” rolle, eller som vi sier ”den dansk-norske Flåten”. For, som vi skal se, den spilte virkelig en stor rolle. Og mer enn noe annet fra denne tiden er det virkelig grunn til å si at den var dansk-norsk. Det at så stor del av den dansk-norske Flåten kom til å bli bemannet av nordmenn bør, etter vår mening, uansett medføre at den dansk-norske Flåtens historie fra 1510 til 1814 også blir ansett som viktig norsk historie. Før vi begynner på den spennende danske-tiden har vi valgt å ta med litt fra den aller første organiserte sjømilitære aktiviteten her i landet - vikingtidens leidang.

Leidangen vårt tidligste militærvesen

Leidangen var vårt første nasjonale sjøforsvar og sannsynligvis også vår første nasjonale forsvarsordning, selv om kongene allerede hadde en hird til å beskytte seg og sin familie. 

Det knyttet usikkerhet til hvorledes det første leidangsforsvaret var organisert fordi vi har mangelfullt med kilder fra den tiden. Det eldste vi har er skrevet i Heimskringla (Gulatingsloven) og til Fagrskinna (Frostatingsloven) . Disse er skrevet ett par hundre år etter at ordningen ble etablert.

400-årsnatten 1397-1814

Tiden mellom Kalmarunionen i 1397 og Grunnloven på Eidsvold i 1814 var Norge i union med Danmark. Denne perioden blir ofte benevnt som "400-års natten". Det som skjedde i denne perioden fikk stor betydning for de valgene som ble gjort forut for 1814. Perioden har fått liten plass i norsk historie. Det er viktig for Marinemuseet å øke bevisstheten om de overnasjonale forhold som har påvirket Norge.  

Store norske navn i dansketiden

I Norge har vi bare i liten grad dyrket våre sjøhelter og store profiler fra den dansk-norske flåtens historie. I Danmark derimot er disse nordmenn store helter og viktige i historiefortellingen. Marinemuseet ønsker å sette søkelyset på disse heltenes historie og har et håp om at flere får øynene opp for deres bragder og farge fulle historie.

Kanonbåtkrigen og opptakten til 1814

Napoleonskrigen, flåteranet i 1807 og den påfølgende kanonbåtkrigen 1807-1814 er også siste kapittel i vår felles historie med Danmark. Både i nasjonal og i marinehistorisk sammenheng er denne krigen full av viktige begivenheter – samtidig som denne tiden er viktig for Norges kommende selvstendighetsvilje og selvstendighetsevne.

Lyngør 1812

I marinehistorien er vi ikke uvant med at store sjøslag koster mange mennesker livet – og mange gode nordmenn hadde før Najaden - ofret livet i kampen for den danske kongen. Men Lyngør var spesielt -- det var det største slaget innenfor Norges grenser på 400 år – og det er - målt i antall døde  - fortsatt det største slaget, hvis man ser bort fra panserskipene og kampene på havna i Narvik 9. april.

Matrosdagboken fra 1700-tallet

Nils Trosner, eller Nils Danielsen Trosnavåg som han egentlig het, ble født i Bokn nord for Stavanger i 1685. Han tjenestegjorde som matros på flere skip i den dansk-norske fellesflåten under den store nordiske krig. Her førte han dagbok i årene 1710–1714. Dagboken fyller to bind og er på vel 800 sider. Da han ble dimittert, tok han dagboken med seg hjem. Siden gikk boken fra hånd til hånd inntil den kom til Riksarkivet i 1883.

Les mer på Riksarkivet hjemmesider