Røvertoktet som slo feil

2. august 2015 var det 350 år siden sjøslaget på Vågen i Bergen i 1665. Et skikkelig røvertokt som ikke gikk helt slik Fredrik den 3, av Danmark-Norge og Charles 2. av England hadde planlagt det sammen.

Illustrasjon som viser hvordan skipene lå i havnen denne dagen. De blå er hollandske skip, mens de røde er engelske. (Foto: Henter fra Bjørn-Arvid Bagges bok «Storpolitikk og intriger». )

Avtale de to monarkene i all hemmelighet hadde inngått gikk ut på at en engelsk krigsflåte skulle angripe og sikre seg den store hollandske handelsflåten som hadde søkt havn på Vågen i Bergen. Hollenderne som trodde Danmark-Norge fortsatt var en «alliert» viste ikke at en bitter Fredrik 3. hadde foretatt en diplomatisk kuvending. Et dobbeltspill var i gang.

Det var store verdier som lå på havnen. Det lå allerede rundt 50 skip der, og 10 store skip lastet med luksusvarer fra Øst-India (det nåværende Indonesia) var på vei inn til Bergen.  Bare de ti skipene hadde en anslått verdi tilsvarende 300 tønner gull, noe som tilsvarte 30 millioner riksdaler. Det var enorme verdier når vi vet at et samlet dansk-norsk statsbudsjett på den tiden var på 1,2 millioner riksdaler.   Totalt er det antatt at alle de rundt 60 skipene hadde en samlet verdi på drøyt 60 millioner riksdaler. Planen var at byttet skulle deles likt mellom Fredrik og Charles, når de hollandske handelsskipene var på engelske hender.

1.august på kvelden ankom engelsmennene Bergen og ankret opp i en posisjon som gjorde at de sperret inngangen til Vågen. De 60 hollandske skipene var fanget i en felle uten sjanser til å unnslippe. Nærmest utgangen lå de 10 seinest ankomne skipene fra Øst-India flåten.  De hadde kanoner om bord men var først og fremst handelsskip. Det kunne se ut som om engelskmennene med sine 17 skip, der 10 var krigsskip, fire bevæpnede handelsskip, et mindre skip og to brannskip, vill få lett spill. Med til sammen 580 kanoner og en samlet besetning på 2570 mann var de overlegne. Men noe gikk galt.

På et avgjørende område var det dårlig kommunikasjon. Den tredje parten i dette spillet var festningen på Bergenhus med sine 125 kanoner. Den opprinnelige planen var at en kurer skulle reise til Bergenhus for å informere om at fortet bare skulle late som om det brukte maktmidler for å hindre den engelske flåten fra å gå til angrep på hollenderne. I virkeligheten skulle kommandanten la engelskmennene vinne på grunn av sin «overmakt».

Problemet med planen var bare den at et eller annet sted på veien mellom København og Bergen var kureren blitt sterkt forsinket, beskjeden nådde i alle fall aldri kommandanten på Bergenhus, general Claus von Ahlefeldt eller festningssjef Johan Casper von Cicignon. De viste ikke at Fredrik hadde byttet side.

Engelskmennene hadde kontakt med festningen for å få dem til å holde seg i ro når angrepet startet. Kommandanten ba om at engelskmennene skulle vente i det lengste med å angripe slik at han fikk nærmere ordre fra København om hvorledes han skulle forholde seg. Han gav også beskjed til begge parter om at den som angrep først ville bli beskutt fra festningen.

2.august om morgenen var engelskmennene lei av alle forsøkene fra festningen på å hale ut tiden. Ved sekstiden om morgenen ble det avfyrt tre skudd fra admiralskipet, Revenge, som et signal om at slaget var i gang. Det til tider noe lumske Bergensværet var ikke på engelskmennenes side. Sønnavind og regn gjorde at kanonrøyken drev tilbake og innover de engelske skipene og blindet kanonmansskapene. De hollandske skipene hadde god sikt og besvarte ilden. Etter hvert åpnet også festningene Bergenhus og Nordnes ild mot engelskmennene. Engelskmennene ble beskutt fra flere sider og etter tre og en halv time, i ti-tiden på formiddagen trekker engelskmennene seg tilbake med store tap.

Kildene spriker litt med hensynet utfallet av sjøslaget. Fem engelske skip skal ha fått store skader, 112 var drept og over 300 var skadet. På hollandsk side var et skip synkeferdig og flere andre hadde omfattende skader. 25 hollendere var døde og 70 såret.

I Bergen var mange hus nedbrent og 11 innbyggere drept. Nå begynte et nytt spill i Bergen havn, for kureren var endelig kommet frem. Kommandanten på Bergenhus sa seg villig til å se gjennom fingrene ved et nytt angrep, men det var for seint. Den slagne engelske flåten seilte vekk.