Fartøysklasser

Fartøysklasser

I løpet av de to hundre årene som har gått siden løsrivelsen fra Danmark, har et stort antall fartøyer vært under norsk kommando. Det har tidvis vært vanskelig å holde orden på alle fartøyene og deres historie. Sammenblandinger har ikke vært uvanlig siden gjenbruk av fartøysnavn har vært stor. Marinemuseet publiserer i mai 1814 en fartøysdatabase der vi presenterer mer enn 1000 fartøyer i norsk tjeneste mellom 1814 og 2014. Det være seg krigsfartøyer, hjelpefartøy, rekvirerte fartøyer eller andre båter som har gjort tjeneste under norsk kommando i løpet av disse 200 årene.

I tillegg til fartøyene etter 1814 har vi også tatt med noen fartøy fra tiden rett før 1814 fordi disse er sentrale i historien knyttet til den siste perioden i den dansk-norske marinen. Det er alltid vanskelig å vurdere hvilke fartøy som skal og bør være med og hvam som ikke skal være med. Blant annet gjelder dette det store antall rekvirerte fartøy som alltid har stått på mobiliseringslistene.

Fartøyene før 1814

Vi hadde en felles dansk-norsk flåte i perioden 1510 til 1814 i den perioden vi var i union med Danmark. Man kan spørre seg om i hvilke grad den danske historien bør være vår historie. Vi mener vi har gode argumenter for å betegne denne flåten som dansk-norsk fordi store deler av flåten var bemannet av nordmenn. I tillegg har flere norske offiserer skrevet seg inn i danske historiebøker og med dem har enkelte fartøy blitt legendariske.

Monitorene

Ildkraft, beskyttelse og bevegelse er militære nøkkelbegreper som også innenfor utviklingen av marinefartøyer har vært veid mot hverandre, selvsagt i noen grad også sammen med økonomiske aspekter. Erfaringene fra Krim-krigen hadde vist at seilskipenes tid var forbi og britene gikk gradvis over til dampskip og etter hvert over til pansrede dampskip. Disse såkalte ”Iron-clads”, som HMS Warrior fra 1859, var likevel store fartøy med rigg og med en rekke kanoner og med en betydelig havgående egenskaper. Men ideen om å rendyrke faktorene  beskyttelse og ildkraft kommer fra den svenske konstruktøren John Ericsson, og det er ikke tilfeldig at det nettopp var under den amerikanske borgerkrigen, der bevegelsen var av mindre betydning, at den skulle vinne sin første heder.

Panserskipene

I 1897 og 1899 ble våre fire panserskip sjøsatt. Henholdsvis,Harald Hårfagre,Tordenskjold,NorgeogEidsvold. De kostet ca 19 millioner kroner, eller ca 20% av statsbudsjettet. Det innebar ekstrabevilgninger og statlig låneopptak og medførte stor debatt. I den pågående opprutningsperioden frem mot unionsoppløsningen hadde vi blant annet også bygget 23 torpedobåter. Etter dette var det imidlertid slutt på satsingen på Sjøforsvaret.

Jagere

Jagere er lette fartøy, med stor fart, ned små og mellomstore kanoner og ofte med torpedoer. Opprinnelig kom fartøysklassen for å beskytte de større skipene mot angrep fra små torpedobåter. De utførte i noen grad også de samme oppgavene som krysserne, og var egnet for å nedkjempe undervannsbåter. Vår første torpedojager ble sjøsatt i 1908 og het Draug. Det ble  bygget tre fartøy av denne klassen (Draug-klasse). I 1936 ble den første av seks fartøy i Sleipner-klassen bygget. Under krigen mottok vi flere jagere av ulik konstruksjon. Fem Town-klasse, tre Hunt-klasse, to Savage-klasse. Etter krigen ble det bestemt av skulle kjøpe fire bye jagere av den britiske Crescent-klassen og i 1954 to nye Hunt-klasse jagere. Dette ble de to siste jagernr Sjøforsvaret anskaffet.

Fregatter

Vi hadde to fregatter i seilskutetiden, St. Olaf og Kong Sverre, og må helt frem til 1956 for å finne de neste fregattene, Draug , Horten og Valkyrien. Flåteplanen av 1960 innebar bygging av fem nye fregatter (Oslo-klassen) Oslo, Trondheim, Narvik, Bergen og Stavanger. 

Korvetter

Betegnelsen korvett hadde ikke vært i bruk i marinen siden dampkorvetten NORDSTJERNEN ble nedrigget til losjiskip i 1899, da man overtok den første Flower-klasse korvett fra Royal Navy i august 1941. En korvett er egentlig betegnelsen på et fullrigget fartøy med kanoner på ett dekk. Disse forsvant fra marinen da seilskipsepoken var over og de dampdrevne kanonbåtene gjorde sitt inntog.

Undervannsbåter

Ideen om å skape en båt som kunne gå under vann er meget gammel. Allerede i 1624 gjorde man noen forsøk i Nederland. Nordmannen Hallstein Lofthus tegnet allerede i 1809 en liten undervannsbåt som skulle senke fiendens skip ved å bore hull i skrogene deres. Utviklingen skjøt fart under den amerikanske borgerkrigen og rundt 1900 var det flere større mariner som interesserte seg seriøst for utvikling og bruk av undervannsbåter.

Torpedobåter

Under den amerikanske borgerkrigen, 1861 -1865, spilte miner og torpedoer en meget stor rolle selv om de var nye og primitive våpen. Utviklingen gikk meget raskt, og her hjemme ble det allerede i 1863 foreslått å bruke miner for å kunne sperre Drøbaksundet i Oslofjorden, slik at fremmede krigsfartøyer ble hindret i å trenge inn til Norges hovedstad, Kristiania.

Motortorpedobåter

Motortorpedobåten ble først utviklet og brukt med hell under Den første verdenskrig.Fremfor de eldre, dampdrevne torpedobåtene utmerket den seg med sin overlegne fart.I mellomkrigstiden hadde interessen for disse båtene vært liten, men i 1930-årene fikk de en renessanse. Både Tyskland og Storbritannia hadde et betydelig antall meget hurtiggående motortorpedobåter med god evne til å manøvrere, samt utstyrt med moderne og effektive våpen ved krigsutbruddet 3. september 1939. Norge på sin side hadde ikke fornyet noen torpedobåter.

Kanonbåter

Kanonbåt 2.kl. Æger

 I årene 1860 - 63 fikk marinen 4 nye dampkanonbåter, RJUKAN - SARPEN -LOUGEN og GLOMMEN. Seilskutetiden var altså forbi, men den norske marine hadde fortsatt sine oppgaver å løse. Som det første hjemlige utslag av det nye syn på Sjøforsvaret ble det l 1872 fremlagt visse prinsipielle retningslinjer for den fremtidige skipsbygging. Det gjaldt hurtigst mulig å finne fram til nye krigsskipstyper, som innenfor rammen av et snevert forsvarsbudsjett kunne fylle den nye tids krav. Pansrede fartøyer var løsningen, og den første tid så det ut til at monitorene nettopp var de små lands skip. Norges første monitor, Skorpionen, ble sjøsatt på Karljohansvern allerede 30. oktober 1866, og i forholdsvis rask rekkefølge fikk vi tre til, Mjølner, Trudvang og Thor. Alle var bygd etter John Erikssons egne tegninger. Mjølner var bygd i Norrkøping, de øvrige hjemme.