Militær luftfartshistorie

Militær luftfartshistorie

De første årene

"Norges indsats paa flyvningens område har lenge nok indskrenket seg til planer og forhaapninger. Det er nu paa tide at vi begynder at fly...", skrev offserene på undervannsbåten Kobben i et offentlig opprop i april 1912. Det førte til at det på kort tid ble samlet inn penger til kjøp aven Etrich Taube i Tyskland, opplæring av premiærløytnant Hans Fleischer Dons til flyger og gjennemføringen av den første norske flyging den 1. juni 1912. Turen gikk fra Borre i Vestfold til Øra ved Fredrikstad. Flyet ble gitt navnet "Start".

Utviklingen i Hæren

Landsinnsamlingen som Norsk Luftseiladsforening satte i gang skaffet Hæren de tre første flyene. Høsten 1912 kom virksomheten igang på jordene nedenfor Kjeller gård og det første flyskuret ble bygd. Valget av Kjeller som base for Hærens flyvåpen ble begrunnet med at det fantes rikelig med jorder i trakten omkring og lite skog, slik at det var gode nødlandingsmuligheter, Dette sier ikke så lite om hvor sjanseartet flygingen kunne være i den første tiden.

Utviklingen i Marinen

Med "Start" var norsk militærflyging i gang og grunnlaget for Marinens flyvåpen lagt. Undervannsbåten Kobbens flyvekomite ga flyet til Forsvarsdepartementet i august 1912, og det ble registrert som Marinens "Apparat no 1". I 1913 ble det bygd om til sjøfly. "Start" var utsatt for en rekke havarier med påfølgende reparasjoner, Det var derfor ikke mye igjen av det originale da flyet ble kasert i 1915.

Flykjøp i utlandet under 1. verdenskrig

BE-2e på Kjeller

Flyfabrikkene på Kjeller og i Horten klarte ikke å bygge det antall fly som trengtes for å fylle de luftmilitære målsettingene som nøytralitetsvakten under 1. verdenskrig krevde. Henvendelser ble derfor gjort til Storbritannia og Frankrike om kjøp av fly. På tross av at begge land var i krig, lyktes det å få overta et etter norske forhold betydelig antall maskiner. Men det var helst flymateriell som var gått ut av førstelinjeoppsettingene det kunne bli tale om.

Flykjøp i tolvte time

Utover i 1930 årene hadde flyteknologien ute i verden gjort så store fremskritt at våre egne produksjonsmuligheter ikke holdt tritt. De internasjonale forholdene forverret seg og en ny storkrig syntes uavvendelig. Det flymateriellet vi hadde var uensartet og foreldet. En rask modernisering av flyvåpnene våre betinget derfor kjøp av fly fra utlandet. En del fly ble anskaffet i 1938-39, men det kunne ikke velges fra øverste hylle. Stormaktene måtte reservere det moderne materiellet for seg selv.

Krigen i Norge 1940

Flyvåpnene våre var dårlig rustet til å ta opp kampen mot det moderne tyske Luftwaffe da Norge ble angrepet i 1940. Flyene var delvis utslitt og foreldet, de hadde svak eller ingen bevæpning, bakketjenesten var improvisert og forsyningssituasjonen vanskelig. Men først og fremst var de tyske flyene overlegne både ytelsesmessig og operativt.

Krigen i utlendighet

Allerede før krigen i Norge var over ble flyoffserer sendt til Storbritannia for å undersøke mulighetene for å sette opp nye flyavdeliger, men det ble i første omgang ikke så enkelt. Da Norge kapitulerte ble det klart at kampen måtte fortsette ute. Som et første tiltak ble den norske treningsleiren "Litte Norway" opprettet i Toronto, Canada.

Opprettelsen av Luftforsvaret

10 november 1944 kom en Kongelig resolusjon:  ..."Inntil Stortinget anderledes måtte bestemme opprettes Luftforsvaret som en 3dje forsvarsgren, og hvori blant annet inngår det nåværende Hærens og Marinens Flygevåpens enheter, personell og materiell m.v. av enhver art"....

Denne resolusjonen hadde et bakteppe av flere tiår med diskusjoner om temaet. Spørsmålet ble tatt opp allerede i 1913 i Stortingsproposisjon nr 147/1913 lagt frem av den nye forsvarsministeren Hans Keilhau. I innledningen til denne sies det: "i alle stater med ordnet forsvarsvæsen tillægger man dette nye vaapen den aller største betydning"....og videre..."fra andre lande foreligger efterretninger pm flygeavdelingers deltagelse i større fredsmanøvrer, og at det nye vaaben herunder har spillet en stor rolle i operationernes forberedelse og gjennomførelse".

Etterkrigstiden

Da det nyopprettede Luftforsvaret kom tilbake til landet etter krigen, ble det straks lagt planer for opprettelse av en liten moderne forsvarsstyrke. Militærflygingen gjennomgikk en rask utvikling i de første årene. Dette, sammen med Norges utsatte strategiske beliggenhet, førte til en total revurdering av vårt luftforsvar.

Baser og avdelinger

Kjeller og Horten forble hovedbasene frem til krigsutbruddet i 1940. Et av de første flyene som Hærens flyvåpen fikk som gave, ble gitt på den betingelse at det skulle stasjoneres nordenfjelds. Valget falt på Værnes og i 1914 startet virksomheten opp der med en fast stasjonert flyavdeling frem til 1940.

Våpenhjelp til Luftforsvaret, fra USA.

1950  10 stk  C-47 Douglas Dakota (Skytrain) transportfly
1951  6 stk  F-84E Republic Thunderjet jagerfly
1952  200 stk  F-84G Republic Thunderjet jagerfly
1953  22 stk  T-33A Lockheed Shooting Star (T-bird) treningsfly
1954  6 stk  PBY-5A Consolidated Catalina amfibiefly
1955  64 stk  F-86K North American Sabre allværs jagerfly
1955  16 stk  L-18C Piper Super Cub observasjonsfly
1956  35 stk  RF-84F Republic Thunderflash rekognoseringsfly
1956  8 stk  C-119G Fairchild Flying Boxcar transportfly
1957 115 stk F-86F North American Sabre jagerfly
1958  4 stk H-19D Sikorsky Chickasaw helikoptre
1960 27 stk O-1A Cessna Bird Dog observasjonsfly
1961  18 stk HU-16B Grumman Albatross amfibiefly
1963  20 stk F-104G/ TF-104G Lockheed Starfighter jagerfly
1966 64 stk F-5A / F-5B Northrop Freedom Fighter jagerfly