Sikringstjenesten 1940-1945

Heftet beskriver utviklingen av det sikringsarbeid de illegale organisasjoner bygde opp i løpet av okkupasjonstiden. Arbeidet var en kontinuerlig prosess, og kulminerte i dannelsen av en sentral sikringstjeneste i krigens siste år. Fra første stund var de illegale grupper utsatt for tiltak fra regimets side, og det var i stigende grad nødvendig å ta i bruk beskyttelsestiltak for å verne organisasjonene.

Den konstante trussel om avsløring og opprulling er vanskelig å beskrive. Arbeidet kan ikke reduseres til bare et spørsmål om organisasjon og forbindelseslinjer. Å leve i et okkupert land var i seg selv en påkjenning. For dem som i tillegg utførte motstandsarbeid ble presset desto større.

 

I slutten av april 1940 kom de første tjenestemenn i Gestapo til Norge. Den informasjon som disse etter hvert samlet inn dannet grunnlaget for den senere bekjempelse av norsk motstand. Uansett hvilke metoder som ble brukt lyktes det ikke å knekke de illegale organisasjoner, men behovet for beskyttelse og mottiltak økte i takt med de skjerpede tyske metoder.

 

Arbeidet med postkontroll og telefonavlytting var meget viktig. Ved Oslo hovedpostkontor pågikk en utstrakt illegal kontroll av inn og utgående sendinger. Interessante brev til tyske og norske nazikontorer ble tatt ut av den vanlige postgangen, avfotografert og i de fleste tilfeller puttet tilbake med minimal forsinkelse. Likeledes ble illegale sendinger unndratt den tyske postkontrollen. Tilsvarende foregikk det en livsviktig avlytting av tyske og norske telefoner i flere byer. Denne systematiske lyttetjenesten reddet også mange illegalister som kunne få varsel i tide om forestående aksjoner. Avsløring av personer i tysk tjeneste var også en frukt av dette arbeidet.

 

Et meget verdifullt arbeid foregikk også innen politietaten. Til og med i fengsler og fangeleire hadde sikringstjenesten sine kontakter. Opplysninger herfra kunne bidra til å varsle folk som hadde kommet i faresonen etter andres arrestasjoner. Bearbeidelsen av de innsamlede opplysninger foregikk i Oslo eller ved kontorer i Stockholm. Da Sikringstjenesten ble etablert som en egen del av motstanden på vårparten i 1944 ble Sigurd Balstad leder for virksomheten i Norge. Omtrent på samme tid ble det etablert et eget kontor under Rettskontoret i Stockholm og Erik T. Poulsson ble ansvarlig for driften av dette. Mye av materialet fra Sikringstjenesten ble brukt i den senere rettsbehandling etter krigen. Selv om for eksempel lytterapportene ikke uten videre ble godtatt som bevis i retten ble det innsamlede stoff høyt verdsatt. Sikringstjenesten ble en livsforsikring, ikke bare for de illegale organisasjoner, men også for et stort antall enkeltmennesker som via varsel i rett tid kunne ta de nødvendige forholdsregler.