Museets temahefter

Resepsjonen tilbyr 13 temahefter som alle omfatter sentrale emner i historien om den norske motstandskampen.

Frigjøringen

De første forberedelsene til frigjøringen startet kort etter regjeringens ankomst til Storbritannia etter det militære nederlaget i juni 1940.

Holdningskampen 1940-1942

Hvordan reagerte det norske samfunn på nazifiseringsfremstøtene fra Quisling-regimet og tyskerne? Dette heftet tar for seg noen hovedtrekk i det som kalles holdningskampen og som i hovedsak utgjør den sivile motstand mot okkupasjonsregimet i sine forskjellige varianter.

Det tyske okkupasjonsstyret i Norge

Heftet omhandler det sivile tyske styret i Norge, og utfyller museets utstilling om det tyske maktgrunnlaget. 

Jødeforfølgelsene i Norge under 2. verdenskrig

Okkupasjonsregimet deporterte omkring 770 jøder fra Norge til Tyskland, nesten samtlige til Auschwitz. Bare 34 overlevde.

The Persecution of the Norwegian Jews in WW II

About 770 persons who by the Germans were considered as Jews were deported from Norway to Germany, almost everybody to Auschwitz. Only 34 of these survived.

Nordmenn i fangenskap 1940-1945

Heftet gir en kortfattet oversikt over okkupasjonsårenes arrestasjoner, fengslinger og fangeliv. Fremstillingen forteller også om regimets motiver og hensikter med de tiltak som ble satt i verk. Over 40.000 nordmenn ble arrestert deltakelse i eller mistanke om deltakelse i motstand mot okkupasjonsregimet.

Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945

Heftet forsøker å beskrive kvinners innsats i motstandskamp i litt bredere sammenheng. De enkelte kvinneorganisasjoner hadde ulike grader av tilknytning til Forsvaret før krigen. I fremste rekke sto Norske kvinners frivillige beredskap samt en del sanitetsorganisasjoner. En rekke kvinner med bakgrunn i disse organisasjoner blir senere å finne i motstandskampen under okkupasjonen.

Kampen for det frie ord

Heftet beskriver okkupasjonstidens "mediekamp". Radiolytting og avislesing var viktige faktorer i den illegale nyhetsformidlingen.

Milorg 1941-1943. Fremvekst, ledelse og organisasjon

Fra en famlende start i krigens første år fremsto i løpet av 1943 et landsomfattende Milorgapparat, ledet av Sentralledelsen (SL). Det hadde vokst fram av et motstandskonglomerat gjennom kriser og motgang til en funksjonsdyktig organisasjon med det endelige mål å bistå i en kommende frigjøringsfase.

Kampen mot mobiliseringstrusselen i Norge 1943-44

Forsøkene på mobilisering av norsk ungdom til tysk krigstjeneste utviklet seg i perioden 1943-44 til den største trusselen mot det okkuperte Norge. Nasjonal Samling ønsket i utgangspunktet å bidra med norske soldater i kampen mot bolsjevismen - en kamp som pågikk for fullt på Østfronten.